Alle liker å bli lurt....

"Verden vil bedras" er det noe som heter.

Noen "vet" at vi ikke liker å bli lurt, mens andre, som reklamefolk, politikere og kjendiser vet at vi liker å bli lurt. Alle har vel latt seg lure av "shower power eller slankepiller" med da er det andre som vil lure deg. 
For ikke å snakke om alle tryllekunstnerene som vi lar oss fasinere av.

Selv liker jeg å lure meg selv av og til. :-) Hvem kan ikke lure seg selv ved å drømme seg bort til et land hvor enhjørningene danser i hagen mens rosa skyer driver over himmelen. 

Til et sted hvor alle er lykkelige og ingen sorg eller urett finnes...?
Et sted hvor det er plass til alle, ikke bare meg og 143.999 stykker til...

Spørsmålet er kanskje ikke om du liker å bli lurt!
Spørsmålet er vel heller hvem du vil bli lurt av!

Når "sannheten" skal sies så elsker de fleste av oss egentlig å bli lurt!? 

Hvor deilig er det ikke la seg drømme bort i en spennende bok eller en film, 

og for en liten stund tro at du er noe helt annet, og på en helt annen plass enn det du egentlig er. 

Noen tror ikke på kjærligheten, fordi de ikke kan ta på den...

Noen tror ikke livet har mening for de finner andres forklaring på livet som meningsløs og feilaktig...

Noen tror ikke på astrologi fordi de ikke kan forstå at vi også er en del av universet...

Noen elsker kanskje aller mest å passe på at andre ikke blir lurt?

Noen tror fortsatt at kornsirkler er guttestreker eller er laget av pensjonister som løper rundt med planker og tau. 
De bruker masse energi på å overbevise alle andre om at de har rett i sine meninger. 
Mange religiøse grupper bruker livet sitt til å overbevise "alle andre" om at de blir lurt. 
Men hvem er det egentlig som blir lurt her...? 
Den som tør å ha sine egne meninger, eller den som har blitt fortalt hvordan ting er, 
og så igjen prøver å overbevise alle andre om at slik er det...?

Andre igjen, slike som meg, elsker å se at folk går gjennom ukjent jungel og lar seg lokke til å lukte på rosene, danse med alle englene og spise av de forheksede eplene. Jeg tror at i en verden utenfor min fatteevne, 
så er det godhet og varme som venter på oss den dagen vi er klare til å forlate denne verdenen. 

Jeg tror at jeg skal få holde min datter i armene en gang igjen...

Jeg tror at jeg vil møte igjen de jeg har mistet - på den andre siden...
Et sted hvor dragene blir øyenstikkere om dagen, og øyenstikkerene drager om natten... 
Et sted hvor vi ikke trenger e-mail eller telefon, fordi sommerfuglene overbringer beskjedene for oss... 
Noe jeg forøvrig tror at de kan gjøre over i denne verdenen også. 

Mange tror at det jeg tror er tull. At jeg lurer meg selv med det jeg opplever og føler.

Javel... Det kan de bare tro. Da vil jeg lures da, la meg bare få lov til det!

Alle liker å bli lurt!

Bildene over er lånt av Andy Simmons.

Hva ser du her?

Etterpå kan du spørre dine barn hva de ser... Klarer du å lure deg selv til å se det samme som barnet ser?

I følge teorien er hva vi ser avhengig av hva vi har mest kjennskap til. Og det kan jo være greit å vite.

Bildet er laget av den sveitsiske kunstneren Sandro del-Prete. 

På hjemmesiden hans finner du flere eksempler på illusjoner.

Og så var det ikke mer enn at dette innlegget var publisert, så ringte Jehovas vitner på døra.... ;-)