Lommetøfler

Vi strikker lommetøfler for harde livet her. De har blitt veldig populære. Det begynte med at ei venninne av meg hadde med seg slike på fest her i romjula i fjor. Vi har det ganske gulvkaldt, så da folk fikk se denne smarte oppfinnelsen, så ville alle ha. De er kjekke å ha på hytta og i båten også. De som ligger foran her er spesialbestilt av Kaptein Harald. I sene nattestimer kan det være veldig greit med litt hjelp til å skille babord fra styrbord! :-) Vil du bestille deg et par, så er det bare å gi beskjed. De koster 100,- pr. par.

Proteinbrød

Jeg har prøvd å slanke meg med lavkarbodiett før. Det går forsåvidt greit, men jeg savner brødskiva til frokost. Endelig har jeg løsningen på det problemet også! :-) Jeg har fått oppskrift på proteinbrød av ei venninne. Jeg leste oppskriften, rynket litt på nesa og tenkte: "Ja, ja, jeg får vel prøve dette da..." Men jeg skal si jeg ble positivt overrasket! Det var kjempegodt!

Her er oppskriften om noen vil prøve;


10 egg
0,5 dl solsikke- eller olivenolje
1 boks creme fraiche
1 boks cottage cheese
8 dl kruskakli
2 dl sesamfrø
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
3 ts bakepulver
1 ts salt




Bland alt det tørre.
Visp sammen eggene og tilsett olje, creme fraiche og cottage cheese.
Rør nedi det tørre.
Fylles i 2 brødformer kledd med bakepapir.
Stekes ved 180 grader i ca 50 min på nederste rille.
Oppbevares i kjøleskap.
Kan fryses.
Inneholder 2,3 g karbohydrater per 100 g. (1 skive veier ca. 25 gram)

BON APPETIT

Nye bilder

Fire nye bilder på plass i butikken. Jeg har kalt denne serien MOON. Ser de for meg på veggen over barnesenga. :-) Har laget et større et som Saga skal få når hun flytter inn på eget rom. Disse måler 18x24 cm og koster 149,- pr. stk. De er laget på 1 cm tykt lerret. Har planer om å lage flere i samme serien, og ikke bare "god natt" bilder. Hadde bare døgnet hatt litt flere timer... ;-)

Lavkarbo diett...

Her må noe gjøres.
Jeg vil gjerne bli kvitt en god del kilo, og da er lavkarbo tingen. Det funker som fy! Det vet jeg fra tidligere erfaringer. Men man må være strikt, og ikke la det gli ut. Jeg lot det skli ut en gang, men ikke mer (håper jeg)... Jeg gikk ned 20 kg med denne metoden, men så begynte jeg å spise "normalt" igjen, og kiloene snek seg på igjen. :-( Jeg håper og tror at jeg har lært av mine feil. Denne gangen skal jeg gå ned de kiloene jeg vil, og jeg skal klare å holde vekten også! Kuren er egentlig ikke vanskelig å følge i det hele tatt, bare man kommer inn i det. Dette var middagen min i går. Veldig godt! Det er stekt kylling med timian og hvitløk. Som tilbehør har jeg stekt brokkoli med ost, minimais og cherrytomater. Slang også på litt kinakål og et lite dryss med paprika bare for syns skyld. Bruker også litt hamburgerdressing eller Idun kebabdressing.

Oppslagstavle

Jeg har hatt denne gamle ileggsplaten liggende i mange år. Bordet som hører til har jeg ikke sett, så da måtte den brukes til noe annet enn den var ment for. Jeg har hele tiden visst at jeg skulle bruke den til noe, men ventet bare på at den rette ideen skulle falle inn i hodet mitt. Så, plutselig en dag så kom den til meg. Den skulle bli en litt annerledes oppslagstavle. Noen hadde skriblet litt på den med blyant fra før, så jeg fortsatte litt med det. Jeg fant blyanten og tegnet rundt hendene til ungene bare for moro skyld. :-) Så lagde jeg to hyssingsnorer på den, et lite korklokk som har mistet krukken sin ble limt på og noen vinkelskruer og kroker ble skrudd i. Jeg skal også feste noen klesklyper i tre på kanten, men må få tak i tosidig tape først. Den henger nå i gangen rett på innsiden av døra. Veldig greit å ha solbriller og nøkler lett tilgjengelig på vei ut. :-)

Saga i nygammel festdrakt

Ettersom jeg har forstått begynte damen på bildet å sy ny drakt til sitt barnebarn for ca. 75 år siden. Drakten ble desverre aldri ferdig, så min bestemor Solveig fikk ikke brukt den. Den ble klippet og delvis tråklet sammen, og mønsteret ble tegnet på stoffet. Så ble den liggene i en pose...

Helt til nå...
Endelig etter så mange år er den ferdig. Med god broderingshjelp fra svigermor og monteringshjelp fra mamma, kunne endelig Saga sprade rundt i denne på 17. mai.
Vi vet ikke helt sikkert hva slags drakt dette er, og om vi har truffet riktig på fargene. Det stod jo ikke noe om farger på mønsteret. Garnet den er brodert med er rester som svigermor hadde liggende etter å ha brodert forklær til Aust Agder bunader. Håper vi har klart å treffe sånn noenlunde. Om noen der ute vet hvor denne
drakta kommer fra, eller hva den heter så opplys meg gjerne. Jeg har søkt litt rundt, men har ikke funnet ut av det. Den kan likne litt på Gudbrandsdalsdrakt, men jeg er ikke helt sikker. Lurer også på om det var meningen at den skulle ha belte eller forkle...?
Under her kan dere se hvordan den ble funnet, da uten broderiene selvfølgelig. Og sånn den ser ut på ryggen.












Saga er utrolig lik sin oldemor, så det litt kjempemoro at det til slutt ble henne som fikk drakten.
Hun var stolt som en hane i finstaen på 17. mai, og fikk mange beundrende blikk og fine kommentarer for antrekket sitt! :-)
Den er sydd opp en god del, så forhåpentligvis passer hun den til neste år også.

Saga og oldefar

Måtte bare vise frem disse bildene av Saga og oldefar. Synes de er så fine! Det er jo litt familie som vi sjelden ser som leser her inne, så jeg ville dele disse bildene spesielt med dere. Du ser så tydelig at Saga koser seg skikkelig i fanget hans. :-) Kommer tilbake med et nytt og lengre innlegg senere!

Detaljer fra gangen vår

Jeg har brukt noen dager på å pusse opp gangen. Den er enda ikke helt ferdig, men her kommer iallefall noen bilder. Det får bare bli detaljbilder i dag siden jeg trenger litt mannehjelp til å bli ferdig med listingen. Jeg har satt det gamle klaffbordet ut i gangen. Jeg har et stort veggspeil liggende på øverloftet, og det skal etterhvert komme opp på veggen over bordet.

En gammel hatthylle har også fått en ny funksjon. Jeg ville henge opp de høye støvelettene mine i håp om at de holder seg fine lenger på den måten. Noen små bukseklehengere ble løsningen. I samme slengen hang jeg opp støvlene mine og en kurv som jeg putta finsko oppi. På knaggene bak fikk jeg plass til noen vesker og skjerf, og på toppen satt jeg kurver til solbriller og stasj. Den ene kurven er Ayla sin. Den inneholder sele, bånd, børste og slike ting.

I trappeoppgangen dro jeg ned de gamle veggplatene. Jeg var litt nyskjerrig på hva som var bak. Jeg må si at jeg ble gledelig overrasket. Trappen er heller ikke ferdig malt enda, så hva som dukket opp her får jeg vise ordentlig frem en annen gang.

Jeg har jo også skjønt etterhvert at enhver interiørblogger med respekt for seg selv har en "Keep calm and carry on" plakat i hus. Min henger da i gangen, og er det første du ser når du kommer inn utenifra. Jeg trenger stadig vekk å bli stresset ned noen hakk, og da hjelper det å ha denne hengende her som en liten påminnelse. :-)
Disse plakatene ble først laget i 1939. De var en propagandaposter laget av en ukjent engelsk tjenestemann. De hadde som mål å skulle berolige det krigsrammede England. Denne plakaten er den siste i en serie på tre. De andre to var "Courage, your cheerfulness, your resolution will bring us victory" og "Freedom is in peril".

Jeg har forresten brukt 4 ulike farger i gangen, men det kommer ikke så godt frem på bildene. Fargene heter; Stone, lys stone, moonlight og cappuccino. I tillegg til hvitt selvfølgelig.

Bør gode råd være gratis...?

Jada, men er det en grense for hvor mye av andres tid man kan beslaglegge? Dette er litt vanskelig, men jeg føler meg ofte litt utnyttet, og det liker jeg dårlig. Håper mange vil si sin mening på dette innlegget, så jeg vet om det er jeg som er litt urimelig, eller... Det har seg jo slik at jeg kan endel om krystallterapi og urtemedisin. Jeg får veldig mange mail om hva som hjelper mot ditt og hva som kan være bra mot datt. Jeg har til nå svart på alle mail, spurt tilbake og ventet på nye svar for å være sikker på at jeg anbefaler det rette produktet. Jeg får fra tid til annen telefoner med spørsmål også. Ofte passer det ikke å ha en lang telefonsamtale når folk ringer, så jeg må ringe tilbake senere, noe jeg alltid gjør. Jeg vil jo gjerne hjelpe der jeg kan, men jeg vil jo også gjerne selge urtene eller steinene mine. Det er ikke sjelden at jeg bruker 1-2 timer pr. kunde/forespørsel. Når da vedkommende har fått det svaret de vil, sier jeg at jeg kan sende f.eks en stein eller to. De koster 30,- + porto.
"Neitakk, det er ikke nødvendig, de selger de her i byen også til 20,- så jeg kjøper heller en der. Jeg trenger ikke dine stein, kun kunnskapen din!"
Nå takker de fleste nei på en litt høfligere måte, men det spiller egentlig ingen rolle... Jeg blir ofte både lei meg, skuffa og litt forbanna på slike folk. Synes godt de kan betale en femtilapp for hjelpen de har fått av meg. Den steinen hjelper veldig ofte for det den skal, i motsetning til produkter for 1000-vis av kroner de har prøvd før. Jeg blir ikke rik på verken steinene eller urtene mine, men jeg synes det er greit å få litt igjen for jobben jeg legger ned i det...
Har av og til lyst til å droppe hele "netthandelen". Liker bedre kundene som kommer i butikken, så jeg kan snakke med de face to face. De reiser alltid med en stein eller to i lomma, og alle er fornøyde. :-)

Nå er jeg spent på å høre hva andre mener. Lar jeg meg utnytte, eller er jeg smålig og gjerrig som mener at de jeg hjelper burde kjøpe akkurat den steinen av meg?